Slik velger du riktig hundefôr

Det finnes hundrevis av hundefôr å velge mellom, og emballasjen er full av ord som «naturlig», «premium» og «kornfritt». Ingen av dem sier særlig mye om fôret passer din hund. Det som betyr noe, er om fôret dekker behovene i hundens livsfase, om hunden trives på det over tid – og hva det koster deg per dag.

Fullfôr eller tilskuddsfôr?

Etiketten skal opplyse om fôret er et fullfôr eller et tilskuddsfôr. Et fullfôr er satt sammen for å dekke alt hunden trenger av næringsstoffer når det gis som eneste fôr. Et tilskuddsfôr – for eksempel godbiter, tyggebein og en del våtfôr – dekker ikke hele behovet alene og må kombineres med annet fôr.

Forskjellen er lett å overse: To bokser våtfôr kan se nesten like ut, men bare den ene er ment som et komplett måltid. Skal du kjøpe hovedfôret, er «fullfôr» det første du ser etter.

Velg etter livsfase – og størrelse

Valper trenger mer energi og mer protein per kilo kroppsvekt enn voksne hunder, og riktig balanse mellom kalsium og fosfor er viktig mens skjelettet vokser. Valper av store raser er ekstra sårbare: For mye energi og kalsium kan gi for rask vekst og belaste skjelettet. Velg derfor et valpefôr som passer hundens forventede voksenstørrelse, eller et fôr for alle livsstadier som også er beregnet for store raser.

Voksne hunder skal ha et vedlikeholdsfôr. Her er det aktivitetsnivået, og om hunden er kastrert, som i størst grad avgjør hvor mye energi den trenger.

For eldre hunder finnes det ingen felles definisjon av «seniorfôr», og innholdet varierer mye mellom produsenter. Mange friske eldre hunder klarer seg fint på vanlig voksenfôr. Legger hunden på seg, mister vekt eller får helseproblemer, er det lurt å snakke med veterinæren før du bytter.

Størrelsen påvirker både størrelsen på fôrkulene og energibehovet. Små hunder forbrenner mer energi per kilo kroppsvekt enn store, og fôr for små raser er ofte mer energitette.

Tørrfôr, våtfôr eller begge deler?

Tørrfôr er det vanligste hovedfôret. Det inneholder lite vann, er energitett, lett å oppbevare og som regel billigst per dag.

Våtfôr består ofte av rundt 75–80 prosent vann. Mange hunder synes det smaker godt, og det kan være et godt valg for hunder som drikker lite. Men hunden trenger en langt større mengde for å dekke energibehovet, og det gjør våtfôr dyrere per dag.

Mange kombinerer: tørrfôr som grunnlag og litt våtfôr for smakens skyld. Det fungerer fint, men trekk fra litt av tørrfôret, slik at hunden ikke får for mye energi totalt.

Slik leser du etiketten

Forsiden av posen er markedsføring. Det er på baksiden du finner fakta – og mye av informasjonen der er lovpålagt.

Sammensetning

Når ingrediensene er oppgitt hver for seg, står de i synkende rekkefølge etter vekt. Står «ferskt kjøtt» eller «fersk kylling» først, betyr det likevel ikke nødvendigvis at mesteparten av proteinet kommer derfra. Ferskt kjøtt består for en stor del av vann, som forsvinner under produksjonen. Tørkede proteinkilder, som tørket kylling, veier mindre og havner lenger ned på listen, men bidrar med mer protein per gram.

Noen fôr bruker kategorier i stedet for enkeltingredienser, for eksempel «kjøtt og animalske biprodukter». Det er lovlig, men gjør det vanskeligere å se nøyaktig hva fôret inneholder.

Analytiske bestanddeler

Her står innholdet av protein, fett, trevler og aske i prosent. Er vanninnholdet over 14 prosent, skal også det oppgis – det gjelder blant annet våtfôr.

• Råprotein er den totale mengden protein. Tallet sier ingenting om hvor proteinet kommer fra – det må du lese i sammensetningen.
• Fett (ofte kalt fettinnhold eller råoljer og -fett) er den største energikilden, og en viktig grunn til at to fôr med samme vekt kan gi svært ulik mengde kalorier.
• Trevler er fiber. Litt fiber er bra for fordøyelsen, og fôr for overvektige hunder har ofte mer.
• Råaske er mengden mineraler, målt som det som blir igjen når fôret brennes i et laboratorium. Det er ikke aske som er tilsatt fôret.

Sammenlign på tørrstoff

Våtfôr og tørrfôr kan ikke sammenlignes direkte, fordi vannet «fortynner» tallene. Regn derfor om til tørrstoff: Del prosenten på (100 minus vanninnholdet), og gang med 100.

Et våtfôr med 10 % protein og 78 % vann har 10 / 22 × 100 ≈ 45 % protein i tørrstoffet. Et tørrfôr med 26 % protein og 8 % vann har 26 / 92 × 100 ≈ 28 %. Våtfôret er altså mer proteinrikt, selv om tallet på boksen ser lavere ut. Står vanninnholdet ikke oppgitt på et tørrfôr, kan du regne med rundt 8–10 prosent.

Tilsetningsstoffer

Vitaminer og sporstoffer, som vitamin A, D3 og E, sink og jod, står under tilsetningsstoffer. Det er ikke noe negativt – det er ofte nettopp disse som gjør at et fullfôr dekker hundens behov. Her står også antioksidanter som hindrer at fettet harskner.

Energiinnhold

Energiinnholdet, gjerne oppgitt som kcal per 100 gram eller per kilo, er ikke alltid trykt på pakken, men mange produsenter oppgir det på pakken eller på nettsiden sin. Det er det viktigste tallet når du skal regne ut hvor mye fôr hunden trenger – og dermed hva fôret koster per dag.

Kornfritt: bedre eller bare annerledes?

«Kornfritt» er først og fremst et markedsføringsbegrep. For de fleste hunder er korn som ris, havre og mais en fullt brukbar energikilde når fôret er riktig tilberedt. I mange kornfrie fôr er kornet byttet ut med andre karbohydratkilder, som erter, linser eller poteter.

Fôrallergi er en reaksjon på proteiner i fôret. De oftest rapporterte kildene hos hund er storfe, meieriprodukter, kylling og hvete. Korn i seg selv er altså ikke et problem for de fleste hunder.

I USA har mat- og legemiddeltilsynet FDA undersøkt meldinger om hjertesykdommen dilatert kardiomyopati (DCM) hos hunder som spiste fôr med mye erter, linser, andre belgvekster eller poteter – ofte kornfrie fôr. En årsakssammenheng er ikke påvist, og sykdommen har trolig flere årsaker. Saken er likevel et godt argument for ikke å velge kornfritt bare fordi det høres sunnere ut.

Allergi og sensitiv mage

Mistenker du at hunden reagerer på fôret, er en eliminasjonsdiett under veiledning av veterinær den eneste pålitelige måten å finne ut av det på. Hunden får da et fôr med et protein den ikke har spist før, eller et hydrolysert fôr, i minst åtte uker – uten godbiter eller annen mat ved siden av. Blod-, spytt- og hårtester som selges for å påvise fôrallergi, er ikke pålitelige.

Å bytte til et annet fôr med nesten de samme ingrediensene, for eksempel fra ett kyllingfôr til et annet, gir sjelden svar.

Sammenlign pris per dag

Kiloprisen er lett å se, men sier lite alene. Et energitett fôr kan koste mer per kilo og likevel være billigere i bruk, fordi hunden trenger færre gram per dag. Motsatt kan et billig fôr med lite energi kreve så store porsjoner at det blir dyrere i måneden.

Regnestykket er enkelt: gram per dag ÷ 1000 × pris per kilo = kostnad per dag. Fôrkalkulatoren regner ut både dagsrasjon og kostnad når du legger inn energiinnholdet og prisen.

Store sekker gir som regel lavere kilopris – men det lønner seg bare hvis du rekker å bruke opp sekken mens fôret fortsatt er ferskt.

Slik bytter du fôr

Et brått fôrbytte kan gi løs mage. Bland det nye fôret gradvis inn i det gamle over 7–10 dager. Har hunden sensitiv mage, kan du bruke enda lengre tid.

Hvor mye skal hunden ha?

Fôringstabellen på pakken er et startpunkt, ikke en fasit. Energibehovet kan variere mye mellom hunder med samme vekt. Følg med på holdet: Du skal lett kunne kjenne ribbeina uten å se dem tydelig, og hunden skal ha en synlig midje sett ovenfra. Vei hunden jevnlig og juster mengden i små steg.

Godbiter teller med. En vanlig tommelfingerregel er at godbiter ikke bør utgjøre mer enn rundt 10 prosent av det hunden får i seg av energi i løpet av dagen.

Sjekkliste før du kjøper

• Står det «fullfôr» på pakken?
• Passer fôret hundens livsfase og størrelse?
• Hva står først i sammensetningen, og er proteinkildene tydelig oppgitt?
• Hvor mye energi inneholder fôret, og hvor mange gram trenger hunden per dag?
• Hva koster det per dag – ikke bare per kilo?
• Rekker du å bruke opp sekken mens fôret er ferskt?

Når bør du spørre veterinæren?

Snakk med veterinæren hvis hunden har en sykdom eller bruker medisiner, går opp eller ned i vekt uten at du vet hvorfor, har vedvarende kløe, oppkast eller diaré, eller hvis du har en valp av stor rase og er usikker på fôringen.

Denne guiden er generell informasjon og erstatter ikke råd fra veterinær.